---
title: Mesopotamia: Starten på begynnelsen
author: Joshua J. Mark
translator: Kristin Marie Underhaug
source: https://www.worldhistory.org/trans/no/1-34/mesopotamia/
format: machine-readable-alternate
license: Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/)
updated: 2026-06-01
---

# Mesopotamia: Starten på begynnelsen

_Skrevet av [Joshua J. Mark](https://www.worldhistory.org/user/JPryst/)_
_Oversatt av [Kristin Marie Underhaug](https://www.worldhistory.org/user/kristinmarieund)_

Mesopotamia (fra gresk, betyr mellom to elver) var en gammel region i det østlige Middelhavet som grenset til Zagros-fjellene i nordøst og det arabiske platået i sørøst, i det som er dagens Irak og deler av Iran, Syria, Kuwait og Tyrkia, og var kjent som den fruktbare halvmånen og sivilisasjonens vugge.

De to elvene i navnet refererer til Tigris og Eufrat og landet som var kjent som *Al-Jazirah* (øyen) blant araberne, et fruktbart landområde omringet av vann. Begrepet «fruktbare halvmåne» ble først brukt av egyptologen J.H. Breasted (l. 1865-1935) i 1916 for å beskrive regionen i nordenden av den Persiske Gulfen som var assosiert med den bibelske Edens hage.

Mesopotamia var hjemmet til mange ulike sivilisasjoner som strakk seg over tusenvis av år og som bidrog betydelig til verdens kultur og utvikling. Mange av aspektene i hverdagen i dag som vi tar forgitt, slik som for eksempel skrift, hjulet, lover, seilet, konseptet med 24 timer i døgnet, ølbrygging, personlige rettigheter og vanningen av avlinger, ble utviklet i landet mellom de to elvene som var hjemmet til de store mesopotamiske sivilisasjonene.

### Sivilisasjonens vugge

I motsetning til de mer samlede sivilisasjonene i Egypt og Hellas, var Mesopotamia en samling av varierte kulturer hvis eneste ekte bånd var deres felles skriftspråk, guder og holdninger mot kvinner. De sosiale normene, lover og til og med språket til det sumeriske folket var for eksempel forskjellig fra den akkadiske perioden og det kan ikke antas at de samsvarte med de fra de babylonske sivilisasjonene, men det ser ut til at rettighetene til kvinner (i noen perioder), viktigheten av lese- og skrivekunnskaper og gudene i panteonet var felles i regionen, selv om noen guder hadde ulike navn i enkelte områder og perioder.

Som et resultat av dette bør Mesopotamia forståes mer som en region som var opphavet til mange imperium og sivilisasjoner, heller enn en sivilisasjon alene. Til tross for dette er Mesopotamia er kjent som "sivilisasjonens vugge" hovedsakelig på grunn av to utviklinger som fant sted der i regionen til Sumer i det fjerde årtusen fvt.:

- Framveksten av byer som kjent i dag.
- Oppfinnelsen av skriftspråk (selv om skriftspråk også er kjent for å ha utviklet seg i Egypt, Indusdalen, Kina og uavhengig tatt form i Mesoamerika).

[ ![Mesopotamian Record of Barley](https://www.worldhistory.org/img/r/p/750x750/4851.jpg?v=1760334188) Mesopotamisk oversikt over bygg Osama Shukir Muhammed Amin (Copyright) ](https://www.worldhistory.org/image/4851/mesopotamian-record-of-barley/ "Mesopotamian Record of Barley")Oppfinnelsen av hjulet er også kreditert til mesopotamierne og i 1922 oppdaget arkeologen sir Leonard Woolley «to fir-hjulete vogner, \[på stedet til den gamle byen Ur\] de eldste kjøretøyene i historien med hjul noensinne funnet sammen med deres lærdekk» (Bertmann, 35). Andre viktige utviklinger eller oppfinnelser kreditert til mesopotamierne inkluderer, men er ikke på noe vis avgrenset til, domestiseringen av dyr, jordbruk og vanning, vanlige redskaper, sofistikerte våpen og krig, vognen, vin, øl, inndelingen av tid i timer, minutt og sekund, religiøse ritualer, seilet (seilbåter) og lover. Orientalisten Samuel Noah Kramer har listet de 39 "første" i menneskelig sivilisasjon som hadde sitt opphav i Sumer. Disse inkluderer:

> 1\. De første skolene
> 2\. Det første tilfellet av smisking
> 3\. Det første tilfellet av ungdomskriminalitet
> 4\. Den første psykologisk krigføring
> 5\. Det første tokammersystemet
> 6\. Den første historiker
> 7\. Det første tilfellet av skattereduksjon
> 8\. Den første "Moses"
> 9\. Den første juridiske presedensen
> 10\. Den første farmakopeen
> 11\. Den første "bondens almanakk"
> 12\. Det første eksperimentet med skyggehager
> 13\. Menneskets første kosmogoni og kosmologi
> 14\. De første moralske idealer
> 15\. Den første "jobben"
> 16\. De første ordtakene
> 17\. De første dyrefablene
> 18\. De første litterære debattene
> 19\. De første bibelske parallellene
> 20\. Den første "Noah"
> 21\. Den første fortellingen om oppstandelsen
> 22\. Den første "St. Georg"
> 23\. Det første tilfellet av litterær låning/låneord
> 24\. Menneskets første heroiske tidsalder
> 25\. Den første kjærlighetssangen
> 26\. Den første bibliotekkatalogen
> 27\. Menneskets første gullalder
> 28\. Det første "syke" samfunnet
> 29\. De første liturgiske klagesangene
> 30\. De første messiasene
> 31\. Den første langdistansemesteren
> 32\. Det første litterære bildespråket
> 33\. Den første sexsymbolikken
> 34\. Den første Mater Dolorosa
> 35\. Den første vuggevisen
> 36\. Det første litterære portrettet
> 37\. De første elegiene
> 38\. Arbeidernes første seier
> 39\. Det første akvariet.

Arkeologiske utgravinger som startet 1840-tallet har avdekket menneskelige bosetninger som daterer seg til 10 000 fvt. i Mesopotamia. Dette indikerer at de fruktbare forholdene i landet mellom de to elvene tillot at et gammelt jeger- og sankerfolk bosatte seg i området, temme dyr, og rette oppmerksomheten mot jordbruk og utviklingen av vanningssystemer. Handel fulgte snart etter, og med velstand kom urbanisering og byens fødsel. Det antas generelt at skrift ble oppfunnet på grunn av handel, av nødvendighet for langdistansekommunikasjon, og for å holde mer nøye oversikt over regnskap.

### Læring og religion

Mesopotamia var kjent i antikken som et senter for læring, og det antas at Thales fra Milet (ca. 585 fvt., kjent som den "første filosofen") studerte her. Ettersom babylonerne trodde at vann var det "første prinsippet" som alt annet strømmet fra, og fordi Thales er kjent nettopp for den påstanden, virker det sannsynlig at han studerte i regionen.

Intellektuelle sysler var høyt verdsatt i hele Mesopotamia, og skolene (hovedsakelig viet til presteklassen) ble sagt å være like tallrike som templer og underviste i lesing, skriving, religion, jus, medisin og astrologi. Det var over 1000 guddommer i panteonet til gudene i de mesopotamiske kulturene og det fantes mange historier om gudene (blant dem, skapelsesmyten, *Enuma Elish*). Det er generelt akseptert at bibelske fortellinger slik som menneskets fall og den store flommen (blant mange andre) hadde sitt opphav i mesopotamisk tradisjon da de først dukker opp i mesopotamiske verk slik som *Adapamyten* og *Gilgamesj-eposet*, den eldste skrevne historien i verden. Mesopotamierne trodde at de var medarbeidere med gudene og at landet var fylt med ånder og demoner (men "demoner" må her ikke forståes i den moderne, kristne betydningen).

[ ![Hero Overpowering a Lion](https://www.worldhistory.org/img/r/p/500x600/2570.jpg?v=1779534206-1727079903) Helt som beseirer en løve Thierry Ollivier (Copyright) ](https://www.worldhistory.org/image/2570/hero-overpowering-a-lion/ "Hero Overpowering a Lion")De trodde at verdens begynnelse var en seier for gudene over kaoskreftene, men selv om gudene hadde vunnet betydde det ikke at kaos ikke kunne komme tilbake. Gjennom daglige ritualer, oppmerksomhet til gudene, riktig begravelsespraksis og enkel borgerplikt følte folket i Mesopotamia at de hjalp til med å opprettholde balansen i verden og bidro med holde kaos- og ødeleggelseskreftene i sjakk. Sammen med forventningene om at man skulle hedre sine eldre og behandle folk med respekt, skulle innbyggerne i landet også hedre gudene gjennom jobbene de utførte hver dag.

### Jobber

Både menn og kvinner jobbet, og "fordi gamle Mesopotamia fundamentalt sett var et jordbrukssamfunn, var de viktigste yrkene å dyrke avlinger og holde husdyr" (Bertmann, 274). Andre yrker inkluderte skrivere, helbredere, håndverkere, vevere, pottemakere, skomakere, fiskere, lærere og prester eller prestinner. Bertmann skriver:

> I spissen av samfunnet stod konger og prester tjent av den folkerike staben i palasset og tempelet. Med etableringen av stående hærer og spredningen av imperialisme, tok militæroffiserer og profesjonelle soldater sin plass i Mesopotamias voksende og mangfoldige arbeidsstyrke. (274)

Kvinner hadde nesten like rettigheter og kunne eie land, søke om skilsmisse, eie sine egne virksomheter og inngå handelsavtaler. Kontrakter, forretningsavtaler og korrespondanse ble skrevet med kileskrift på leirtavler og signert med et avtrykk fra en persons sylindersegl, som var ens form for identifikasjon. Når tavlen hadde tørket ble den noen ganger plassert i en leirkonvolutt og igjen forseglet slik at kun mottakeren kunne lese brevet eller kontrakten. Kileskrift ble brukt til å skrive semittiske språk, slik som babylonsk, eller andre slik som sumerisk, og forble i bruk inntil det ble erstattet av alfabetisk skrift. Kvitteringer for mottatte varer ble også skrevet på kileskrifttavler (slik som alt var, inkludert litteratur) og disse har vart mye lenger enn dokumenter skrevet på papyrus eller papir.

[ ![Queen Puabi's Seal](https://www.worldhistory.org/img/r/p/750x750/8105.jpg?v=1739971324) Seglet til dronning Puabi Osama Shukir Muhammed Amin (Copyright) ](https://www.worldhistory.org/image/8105/queen-puabis-seal/ "Queen Puabi's Seal")Den tidligste kvitteringen for øl i verden kommer fra Mesopotamia, kjent som Alulu-kvitteringen (ca. 2050 fvt.), skrevet i byen Ur. De tidlige øl- og vinbryggerne, så vel som helbrederne i samfunnet, var i utgangspunktet kvinner. Disse yrkene ble senere overtatt av menn, ser det ut til, da det ble tydelig at de var lukrative yrker. Arbeidet man utførte ble imidlertid ikke sett på som bare en "jobb", men det var ens bidrag til samfunnet, og i forlengelse av dette, til gudenes innsats for å opprettholde fred og harmoni i verden.

### Bygninger og styresett

Tempelet, i sentrum av hver by (kjent som en ziggurat, en trappepyramidestruktur som hadde sitt opphav i regionen), symboliserte viktigheten av byens skytsguddom som også ble tilbedt av samfunnene som byen hersket over. Hver by hadde sin egen ziggurat (større byer, mer enn en) for å hedre sin skytsguddom. Mesopotamia var opphavet til de første byene i verdens historie, og var i stor grad var bygget av soltørket murstein. I Bertmanns ord:

> Den lokale arkitekturen til Mesopotamia vokse ut ifra jorden den stod på. I motsetning til Egypt, Mesopotamia -spesielt i sør- hadde ikke stein som kunne utvinnes til bruk i bygging. Landet var like blottet for trær til tømmer, så folket vendte seg til andre naturressurser som var rikelig tilgjengelig: den gjørmete leiren langs elvebreddene og siv som vokste i myrene deres. Med dem skapte mesopotamierne verdens første søyler, buer og takkonstruksjoner. (285)

Enkle hus ble bygget av bunter med siv som var surret sammen og satt ned i bakken, mens mer komplekse hus ble bygget av soltørkede mursteiner av leire (en praksis som senere ble fulgt av egypterne). Byer og tempelkomplekser, med sine kjente ziggurater, ble alle bygget med ovnsbakte mursteiner av leire som deretter ble malt.

Gudene ble antatt å være til stede ved planleggingen og byggingen av enhver bygning, og spesifikke bønner, som ble resitert i en bestemt rekkefølge til den rette guddommen, ble ansett som av den største betydningen for suksessen til prosjektet og velstanden til beboerne i det hjemmet.

Uansett hvilket kongerike eller imperium som hersket over Mesopotamia, uansett hvilken historisk periode, forble den viktige rollen til gudene i folks liv uforminsket. Denne respekten for det guddommelige preget livene til både den vanlige arbeideren og kongen. Historikeren Helen Chapin Metz skriver:

> Den usikre tilværelsen i det sørlige Mesopotamia førte til en høyt utviklet religiøs sans. Kultsentre slik som Eridu, datert til 5000 fvt., tjente som viktige sentre for pilegrimsreiser og tilbedelse til og med før framveksten til Sumer. Mange av de viktigste mesopotamiske byene vokste frem i områder rundt de førsumeriske kultsentrene, og forsterket dermed det være forholdet mellom religion og styresmakter. (2)

Rollen til kongen ble etablert en gang etter 3600 fvt. og, i motsetning til prestestyre som kom før, handlet kongen direkte med folket og gjorde sin vilje klar gjennom lover som han selv utarbeidet. Før konseptet med en konge, er det antatt at prestelige herskere dikterte loven i henhold til religiøse tekster og mottok guddommelige budskap gjennom tegn og varsler. Kongen, mens han fortsatt hedret og blidgjorde gudene, ble ansett som en mektig nok representant for disse gudene til å kunne ytre deres vilje gjennom sine egne ordrer, ved å bruke sin egen stemme.

[ ![Shalmaneser III](https://www.worldhistory.org/img/r/p/500x600/741.jpg?v=1770534068) Shalmaneser III A.K. (Copyright) ](https://www.worldhistory.org/image/741/shalmaneser-iii/ "Shalmaneser III")Dette sees tydeligst i de kjente lovene til Hammurabi av Babylon (r. 1792-1750 fvt.), men at en hersker hevdet direkte kontakt med gudene var ganske vanlig gjennom hele Mesopotamias historie. Særlig kjent er den akkadiske kongen Naram-Sin (r. 2261-2224 fvt.) som gikk så lang som å erklære seg selv som en inkarnert gud. Kongen var ansvarlig for velferden til folket sitt og en god konge, som styrte i samsvar med guddommelig vilje, ble anerkjent gjennom velstanden i regionen han hersket over.

Likevel måtte selv effektive herskere, slik som Sargon av Akkadia (r. 2334-2279 fvt.), hanskes med vedvarende opprør og protester fra fraksjoner, eller til og med hele regioner, som bestred hans legitimitet. Fordi Mesopotamia var en så stor region, med svært mange ulike kulturer og etnisiteter innenfor sine grenser, ville en enkelt hersker som forsøkte å håndheve lovene til en sentral styresmakt alltid bli møtt med motstand fra ett eller annet hold.

### Historien til Mesopotamia

Historien til regionen, og utviklingen av sivilisasjonene som blomstret her, forståes enklest ved å dele den inn i perioder:

**Førkeramisk neolittisk tid**

Også kjent som steinalderen (ca. 10 000 fvt., men bevis tyder på menneskelig bosetning mye tidligere). Det finnes arkeologisk bekreftelse på enkle bosetninger og tidlige tegn på krigføring mellom stammer, mest sannsynlig over fruktbart land for åkrer og enger for beiting av husdyr. Husdyrhold ble i økende grad praktisert på denne tiden med et skifte fra en jeger- og sankerkultur og til en jordbrukskultur. Likevel bemerker historikeren Marc Van De Mieroop:

> Det var ikke en plutselig endring fra jeger og sanker til jordbruk, men snarere en langsom prosess hvor folk økte sin avhengighet av ressurser som de selv direkte forvaltet, men fortsatt supplerte kostholdet ved jakt på ville dyr. Jordbruk muliggjorde en økning i kontinuerlig bosetning av mennesker. (12)

Etter hvert som flere bosetninger vokste, ble arkitektoniske utviklinger også sakte men sikkert mer sofistikerte i byggingen av permanente bosetninger.

**Keramisk neolittisk tid (ca. 7000 fvt.)**

I denne perioden var det en utbredt bruk at verktøy og leirgryter, og en spesifikk kultur begynte å vokse frem i den fruktbare halvmånen. Forsker Stephen Bertman skriver "i løpet av denne perioden var den eneste avanserte teknologien bokstavelig talt 'banebrytende'" ettersom steinverktøy og våpen ble mer sofistikerte. Bertman bemerket at "den neolittiske økonomien var hovedsakelig basert på matproduksjon gjennom jordbruk og husdyrhold" (55) og var mer bofast, i motsetning til steinalderen hvor samfunn var mer mobile. Arkitektoniske fremskritt fulgte naturlig i kjølvannet av de permanente bosetningene, i likhet med utviklingen i produksjon av keramikk og steinverktøy før Ubaidperioden (ca. 6500-4000 fvt.).

**Kobberalderen (5900 - 3200 fvt.)**

Også kjent som kalkolittiske perioden eller chalkolithikum på grunn av overgangen fra steinredskaper og våpen til redskaper og våpen laget av kobber. Denne perioden inkluderer den såkalte Ubaidperioden (oppkalt etter Tell al-`Ubaid, stedet i Irak hvor flest gjenstander er funnet), hvor de første templene i Mesopotamia ble bygget og landsbyer uten murer utviklet seg fra sporadiske enkeltbosetninger. Disse landsbyene var deretter opphavet til urbaniseringsprosessen i løpet av Urukperioden (ca. 4000-3100 fvt.), hvor byer vokste frem, særlig i regionen Sumer, innkludert Eridu, Uruk, Ur, Kish, Nuzi, Lagash, Nippur og Ngirsu, og i Elam med byen Susa.

[ ![Map of the Sumerian Civilization](https://www.worldhistory.org/img/r/p/750x750/15299.png?v=1779613334-1773135475) Kart over den sumeriske sivilisasjonen Simeon Netchev (CC BY-NC-ND) ](https://www.worldhistory.org/image/15299/map-of-the-sumerian-civilization/ "Map of the Sumerian Civilization")Uruk blir ofte omtalt som den tidligste byen, selv om både Eridu og Ur også har blitt foreslått. Van De Mieroop skriver, "Mesopotamia var den tettest urbaniserte regionen i oldtidens verden" (som sitert av Bertman, 201), og de byene som vokste frem langs elvene Tigris og Eufrat, så vel som de etablert lenger vekke, etablerte handelsnettverk som resulterte i stor velstand.

Denne perioden så oppfinnelsen av hjulet (ca. 3500 fvt.) og skrift (ca. 3600/3500 fvt.), begge av sumererne, etableringen av kongedømme som erstatning for prestedømme, og den første krigen i verden ble dokumentert mellom kongerikene Sumer og Elam (2700 fvt.), med Sumer som seierherre. I løpet av den tidlig dynastiske perioden (2900-2350/2334 fvt.) ble alle fremskrittene fra Urukperioden utviklet, og byene og styreformene generelt stabilisert.

Økt velstand i regionen gav opphav til utsmykkede templer og statuer, sofistikert keramikk og figurer, leker til barn (inkludert dukker til jenter og hjulgående vogner for gutter), og bruken av personlige segl (kjent som sylindersegl) for å betegne eierskap av eiendom og som en persons signatur. Sylindersegl ville være sammenlignbare med moderne ID-kort eller førerkort, og faktisk ville tap eller tyveri av ens segl ha vært like alvorlig som moderne identitetstyveri eller tap av kredittkort.

[ ![Ancient Mesopotamia from Cities to Empires](https://www.worldhistory.org/img/r/p/750x750/16859.png?v=1770534075-1763965746) Det gamle Mesopotamia fra byer til imperier Simeon Netchev (CC BY-NC-ND) ](https://www.worldhistory.org/image/16859/ancient-mesopotamia-from-cities-to-empires/ "Ancient Mesopotamia from Cities to Empires")**Tidlig bronsealder (3000-2119 fvt.)**

I løpet av denne perioden erstattet bronse kobber som materialet redskaper og våpen var laget av. Fremveksten av bystatene la grunnlaget for den økonomiske og politiske stabiliteten som etter hvert førte til fremveksten av det akkadiske riket (2334-2218 fvt.) og den raske veksten til byene Akkad og Mari, to av de mest velstående byene på denne tiden. Den kulturelle stabiliteten som var nødvendig for å skape kunst i regionen resulterte i mer avanserte design i arkitektur og på skulpturer, så vel som i de følgende oppfinnelsene eller forbedringene:

> en rekke spesifikke og betydningsfulle oppfinnelser: plogen og hjulet, vognen og seilbåten, og sylinderseglet, den mest distinkte kunstformen i gamle Mesopotamia og en gjennomgående demonstrasjon av viktigheten av eierskap til eiendom og næringsliv i landets daglige liv. (Bertman, 55-56)

Det akkadiske riket til Sargon den Store var det første multinasjonale riket i verden og Sargons datter, Enheduanna (l. 2285-2250 fvt.), den første forfatteren av litterære verk som var kjente ved navn. Biblioteket i Mari inneholdt mer enn 20 0000 kileskrifttavler (bøker) og palasset der ble ansett som et av de vakreste i regionen. Det akkadiske riket falt til gutierne, og Mesopotamia gikk inn i den såkalte gutianske perioden (ca. 2141-2050 fvt.).

**Midtre bronsealder (2119-1700 fvt.)**

Utvidelsen av det assyriske kongerikene (Assur, Nimrud, Dur-Sharrukin og Ninive) og framveksten av det babylonske dynastiet (sentrert i Babylon og Kaldea) skapte et gunstig miljø for handel, og med det økte krigføringen. Gutierne(også kalt guteerne), aggressive nomader som lyktes i å styrte det akkadiske riket, dominerte politikken til Mesopotamia frem til de ble beseiret av de allierte styrkene til kongene av Sumer som hersket i Ur III perioden (ca. 2112-2004 fvt.). Amorittene, elamittene og gutierne avsluttet den sumeriske sivilisasjonen ca. 1750 fvt.

I den midtre bronsealderen steg amoritkongen Hammurabi, kongen av Babylon, frem fra å være relativt ubemerket til å erobre regionen og regjerte i 43 år. Blant hans mange bragder er hans kjente lovsamling, innskrevet på en stele til ære for gudene. Babylon ble et ledende senter på denne tiden for læring og store prestasjonen innenfor kunst og skrift. Dette kulturelle senteret var imidlertid ikke ment å vare og ble ransaket og plyndret av hettittene som deretter ble etterfulgt av kassittene.

[ ![Map of the Middle Assyrian Empire](https://www.worldhistory.org/img/r/p/750x750/15147.png?v=1770534078-1762674179) Kart over det mellomassyriske riket Simeon Netchev (CC BY-NC-ND) ](https://www.worldhistory.org/image/15147/map-of-the-middle-assyrian-empire/ "Map of the Middle Assyrian Empire")**Sen bronsealder (1700-1100 fvt.)**

Fremveksten av kassittene (en stamme som kom fra Zagrosfjellene i nord og som er antatt å ha hatt sitt opphav i dagens Iran) førte til et maktskifte og en økning i kultur og læring etter at kassittene erobret Babylon. Kollapsen av bronsealderen fulgte oppdagelsen av hvordan man kunne utvinne malm og bruke jern, en teknologi som kassittene, og tidligere, hettittene benyttet seg av i krigføring.

Perioden så også starten på nedgangen til den babylonske kulturen på grunn veksten i makten til kasittene, som varte frem til de ble beseiret av elamittene og drevet ut av byene. Etter at elemittene banet vei for arameerne, begynte det lille assyriske kongeriket en rekke suksessfulle felttog og det assyriske riket ble godt etablert og blomstret under styret til Tiglath-Pileser I (r. 1115-1076 fvt.), og etter ham, konsoliderte Ashurnasirpal II (r. 884-859 fvt.) riket ytterligere. De fleste mesopotamiske statene ble enten ødelagt eller svekket i kjølvannet av bronsealderkollapsen ca. 1250-1150 fvt., noe som førte til en kort "mørk tidsalder".

[ ![Ashurnasirpal II Wall Relief](https://www.worldhistory.org/img/r/p/500x600/2802.jpg?v=1770534081) Ashurnasirpal II - veggrelieff Geni (CC BY-SA) ](https://www.worldhistory.org/image/2802/ashurnasirpal-ii-wall-relief/ "Ashurnasirpal II Wall Relief")**Jernalder (1000-500 fvt.)**

Denne perioden såg framveksten og ekspansjonen av det nyassyriske riket under Tiglat-Pileser III (r. 745-727 fvt.) og dets hurtige maktoppgang og erobringer under styret til assyriske konger som Sargon II (r. 722-705 fvt.), Sanherib (r. 705-681 fvt.), Asarhaddon (r. 681-669) og Ashurbanipal (r. ca. 668-627 fvt., som erobret Babylonia, Syria, Israel og Egypt). Imperiet opplevde en nedgang like rask som fremveksten på grunn av gjentatte angrep fra babylonere, medere og skytere på sentrale byer i 612 fvt.

Hettittene og mitanniene konsoliderte makten i sine respektive områder i løpet av denne perioden, noe som resulterte i framveksten av det nyhettittiske og nybabylonske riket. Kong Nebukadnesar II (r. 605/604-562 fvt.) av Babylon ødela Jerusalem (588 fvt.) i denne perioden og tvang Israels innbyggere inn i det "babylonske eksilet". Han var ansvarlig for den omfattende byggingen i Babylon som skapte kjente bygninger slik som Ishtar-porten og den store zigguraten kjent som Etemenaanki (assosiert med "Babels tårn" fra Bibelen). Babylons fall til Kyros II av Persia (den store, r. ca. 550-530 fvt.) i 539 fvt. avsluttet effektivt den babylonske kulturen.

[ ![Ishtar Gate (Artist's Impression)](https://www.worldhistory.org/img/r/p/750x750/12913.png?v=1774977551) Ishtar-porten (kunstnerisk inntrykk) Mohawk Games (Copyright) ](https://www.worldhistory.org/image/12913/ishtar-gate-artists-impression/ "Ishtar Gate (Artist's Impression)")**Klassisk antikk (500 fvt. til 7. århundre evt.)**

Etter at Kyros II inntok Babylon ble hoveddelen av Mesopotamia en del av det persiske akamenideriket og denne perioden så et hurtig kulturelt skifte i regionen, inkludert en rekke endringer, særlig tapet av kunnskapen om kileskrift. Alexander den stores erobring av Persia i 331 fvt. brakte en hellenisering av kulturen og religionen, men selv om Alexander prøvde å gjøre Babylon til en betydningsfull by igjen, var dens storhetsdager over.

Etter Alexander den stores død tok generalen hans Selevkos I Nikator (r. 305-281 fvt.) kontroll over regionen og grunnla Selevkideriket (312-63 fvt.), som hersket frem til landet ble erobret av partherne i 63 fvt., som igjen ble beseiret av sassanidene som etablerte det sassanidiske riket (224-651 evt.). Sassanidene hedret arven fra tidligere mesopotamiske sivilisasjner og bevarte deres bidrag.

[ ![Map of the Parthian Empire in the 2nd Century](https://www.worldhistory.org/img/r/p/750x750/16824.png?v=1779336725-1758022539) Kart over det parthiske riket i det 2. århundre Simeon Netchev (CC BY-NC-ND) ](https://www.worldhistory.org/image/16824/map-of-the-parthian-empire-in-the-2nd-century/ "Map of the Parthian Empire in the 2nd Century")Mellom det parthiske riket (247 fvt. - 224 evt.) og det sassanidiske riket etablerte det romerske riket seg i regionen ca. 198 (selv om romerne hadde ankommet tidligere i 116-117, men da trukket seg tilbake). Romerne forbedret infrastrukturen i koloniene sine betydelig gjennom introduksjonen av bedre veier og rørlegging, og det brakte romersk lov til landet. Likevel var regionen stadig opptatt av krigene som de romerske keiserne førte, først med partherne og deretter med sassanidene om kontroll over ressursene og landet.

Den gamle kulturen i regionen, bevart av sassanidene, ble ødelagt av erobringen av Mesopotamia av muslimske arabere på 600-tallet, noe som resulterte i en forening av lov, språk, religion og kultur under islam. Aspekter av de eldre kulturene ble beholdt, men som Bertman nevner, "Med den islamske erobringen i 651 evt. slutter historien til det gamle Mesopotamia" (58). I dag er de store byene som en gang strakte seg langs elvene Tigris og Eufrat i stor grad uutgravde hauger eller knuste steiner på tørre sletter, og regionen rundt den fruktbare halvmåne har jevnt krympet inn til områder som ligner på ødemark på grunn av menneskelige faktorer (som blant annet overforbruk av landet gjennom jordbruksvirksomhet eller urbanisering) og klimaendringer.

### Arv og ettermæle

Arven fra Mesopotamia lever i dag videre gjennom mange av de mest grunnleggende aspektene ved det moderne liv, slik som 60-sekundersminuttet og 60-minutterstimen. Helen Chapin Metz skriver,

> Fordi samfunnets velvære var avhengig av nøye observasjoner av naturfenomener, tok vitenskapelige eller protovitenskapelige aktiviteter opp mye av tiden til prestene. For eksempel trodde sumererne at hver av gudene var representert av et tall. Tallet seksti som var hellig for guden An, var den grunnleggende beregningsenheten. Minuttene i en time og de notasjonsmessige gradene i en sirkel var sumeriske konsept. Det høyt utviklede jordbrukssystemet og de velutviklede vannings- og vannkontrollsystemene som gjorde det mulig for sumererne å oppnå overskuddsproduksjon, noe som førte til framveksten av store byer.
> (4)

Urbanisering, hjulet, skrift, astronomi, mattematikk, vindkraft, vanning, jordbruksutvikling, husdyrhold og fortellingene som til slutt skulle bli omskrevet som De hebraiske skriftene og danne grunnlaget for det kristne Gamle testamentet, kom alle fra Mesopotamia.

[ ![Ruins of Uruk](https://www.worldhistory.org/img/r/p/750x750/21543.jpg?v=1769738621-1768903234) Ruinene av Uruk SAC Andy Holmes (RAF) (Open Government License) ](https://www.worldhistory.org/image/21543/ruins-of-uruk/ "Ruins of Uruk")Som nevnt lister Kramer opp 39 "førstegangshendelser" fra Mesopotamia i boken *Historien begynner i Sumer*, og likevel, så imponerende som de er, slutter ikke de mesopotamiske bidragene til verdenskulturen med dem. Mesopotamierne påvirket kulturene i Egypt og Hellas gjennom langdistansehandel og kulturell diffusjon. Gjennom disse kulturene påvirket de også kulturen i Roma, som senere satte standarden for utviklingen og spredningen av vestlig sivilisasjon. Mesopotamia generelt, og Sumer spesielt, ga verden noen av dens mest varige kulturelle aspekt og selv om byene og de store palassene for lengst er borte, fortsatte deres arv inn i moderne tid.

På 1800-tallet ankom arkeologer av forskjellige nasjonaliteter i Mesopotamia for å grave frem bevis som kunne bekrefte de bibelske fortellingene i Det gamle testamentet. På denne tiden var Bibelen ansett som den eldste boken i verden, og historiene som ble funnet i den var antatt å være originale komposisjoner. Arkeologene som lette etter fysiske bevis for å støtte bibelfortellingene fant det stikk motsatte når de gamle leirtavlene ble oppdaget og det ble forstått at merkene på de ikke bare var ornamentikk, men at de faktisk var en form for skrift.

Disse kileskrifttavlene ble tolket og oversatt av forskere, blant annet oversetteren George Smith (1840-1876), i 1872, noe som åpnet opp de gamle sivilisasjonene i Mesopotamia for den moderne verden. Historien om den store flommen og Noahs ark, historien om menneskets fall, konseptet med en Edens hage, til og med Jobs klager, hadde alle blitt skrevet av mesopotamierne århundrer før de bibelske tekstene.

[ ![Flood Tablet of the Epic of Gilgamesh](https://www.worldhistory.org/img/r/p/500x600/4821.jpg?v=1779124763) Flomtavlen i Gilgamesh eposet Osama Shukir Muhammed Amin (Copyright) ](https://www.worldhistory.org/image/4821/flood-tablet-of-the-epic-of-gilgamesh/ "Flood Tablet of the Epic of Gilgamesh")Etter at kileskrift kunne leses og den gamle verden i Mesopotamia ble avslørt for den moderne verden, endret det folks forståelse av verdenshistorien og dem selve. Oppdagelsen av den sumeriske sivilisasjonen og historiene på kileskrifttavlene oppmuntret til en ny frihet for intellektuell undersøkelse innenfor alle kunnskapsområder. Det var nå forstått at de bibelske historiene ikke var originale hebraiske verk, verden var åpenbart eldre enn det kirken hadde hevdet, det fantes sivilisasjoner som hadde vokst frem og kollapset lenge før det noen tidligere hadde trodd, og hvis disse påstandene fra kirkelige autoriteter, skoler og utdanningsinstitusjoner hadde vært ukorrekte, så var kanskje andre også det.

Undersøkelsesånden på slutten av 1800-tallet var allerede i gang med å utfordre paradigmene for akseptert tankegang da Smith dechiffrerte kileskriften, men oppdagelsen av den mesopotamiske kulturen og religionen oppmuntret dette ytterligere. I oldtiden påvirket Mesopotamia verden gjennom sine oppfinnelser, innovasjoner og religiøse visjon; i moderne tid endret oppdagelsen bokstavelig talt måten hvordan folk forsto hele historien og ens plass i den fortsatte historien om menneskelig sivilisasjon.

#### Editorial Review

This human-authored definition has been reviewed by our editorial team before publication to ensure accuracy, reliability and adherence to academic standards in accordance with our [editorial policy](https://www.worldhistory.org/static/editorial-policy/).

## Bibliografi

- [Ancient Babylon: Center of Mesopotamian Civilization | LiveScience](http://www.livescience.com/28701-ancient-babylon-center-of-mesopotamian-civilization.html "Ancient Babylon: Center of Mesopotamian Civilization | LiveScience"), accessed 1 Dec 2016.
- [Bertman, S. *Handbook to Life in Ancient Mesopotamia.* Oxford University Press, 2005.](https://www.worldhistory.org/books/0195183649/)
- [Black, J & Green, A. *Gods, Demons and Symbols of Ancient Mesopotamia.* University of Texas Press, 1992.](https://www.worldhistory.org/books/0292707940/)
- [Black, J. et. al. *The Literature of Ancient Sumer.* Oxford University Press, U.S.A., 2018.](https://www.worldhistory.org/books/B01K0T86LU/)
- [BottÃ©ro, J. *Everyday Life in Ancient Mesopotamia.* Johns Hopkins University Press, 2001.](https://www.worldhistory.org/books/0801868645/)
- [Durant, W. *Our Oriental Heritage.* Simon & Schuster, 1954.](https://www.worldhistory.org/books/B00005WJGO/)
- [Jacobsen,T. *The Treasures of Darkness.* Yale University Press, 1978.](https://www.worldhistory.org/books/0300022913/)
- [Kramer, S. N. *History Begins at Sumer.* University of Pennsylvania Press, 1988.](https://www.worldhistory.org/books/0812212762/)
- [Kramer, S. N. *The Sumerians: Their History, Culture, and Character.* University of Chicago Press, 1971.](https://www.worldhistory.org/books/0226452387/)
- [Kriwaczek, P. *Babylon: Mesopotamia and the Birth of Civilization.* Thomas Dunne Books, 2014.](https://www.worldhistory.org/books/B00DIKTPXC/)
- [Leick, G. *Mesopotamia: The Invention of the Cities.* Scarecrow Press, 2002.](https://www.worldhistory.org/books/8449312752/)
- [Leick, G. *The A to Z of Mesopotamia.* Scarecrow Press, 2010.](https://www.worldhistory.org/books/0810875772/)
- [Mehta-Jones, S. *Life in Ancient Mesopotamia.* Crabtree Publishing Company, 2004.](https://www.worldhistory.org/books/0778720667/)
- [Mesopotamia - The British Museum](http://www.mesopotamia.co.uk/ "Mesopotamia - The British Museum"), accessed 1 Dec 2016.
- [Mesopotamia](http://www.livius.org/men-mh/mesopotamia/mesopotamia.html "Mesopotamia"), accessed 1 Dec 2016.
- [Van De Mieroop, M. *A History of the Ancient Near East ca. 3000 - 323 BC \[Blackwell History of the Ancient..* Blackwell Publishing, 2006.](https://www.worldhistory.org/books/1405149116/)
- [Van De Mieroop, M. *A History of the Ancient Near East, ca. 3000-323 BC.* Wiley-Blackwell, 2015.](https://www.worldhistory.org/books/111871816X/)
- [Von Soden, W. *The Ancient Orient.* Wm. B. Eerdmans Publishing Company, 1994.](https://www.worldhistory.org/books/0802801420/)
- [Wallis Budge, E. A. *Babylonian Life and History.* Barnes & Noble Press, 2005.](https://www.worldhistory.org/books/0880298553/)
- [Wise Bauer, S. *The History of the Ancient World.* W. W. Norton & Company, 2007.](https://www.worldhistory.org/books/039305974X/)

## Om forfatteren

Joshua J. Mark er medgrunnlegger av World History Encyclopedia og innholdsdirektør. Han var tidligere professor ved Marist College (NY) hvor han underviste i historie, filosofi, litteratur og skriving. Han har reist mye og bodd i Hellas og Tyskland.
- [Linkedin Profile](https://www.linkedin.com/pub/joshua-j-mark/38/614/339)

## Tidslinje

- **c. 11700 BCE**: End of the most recent glacial episode within the current Quaternary [Ice Age](https://www.worldhistory.org/Ice_Age/).
- **10000 BCE**: Beginnings of [agriculture](https://www.worldhistory.org/disambiguation/Agriculture/) in the Middle East.
- **9000 BCE**: Cultivation of wild cereals in the [Fertile Crescent](https://www.worldhistory.org/Fertile_Crescent/).
- **8000 BCE**: Ovens in use in the [Near East](https://www.worldhistory.org/Near_East/) are applied to [pottery](https://www.worldhistory.org/pottery/) production.
- **c. 6500 BCE - 4000 BCE**: The Ubaid period in [Sumer](https://www.worldhistory.org/sumer/).
- **c. 6000 BCE**: [Nineveh](https://www.worldhistory.org/nineveh/) is first settled.
- **c. 5400 BCE**: The [city](https://www.worldhistory.org/city/) of [Eridu](https://www.worldhistory.org/eridu/) is founded.
- **c. 5000 BCE**: [Godin Tepe](https://www.worldhistory.org/Godin_Tepe/) settled.
- **5000 BCE**: Irrigation and [agriculture](https://www.worldhistory.org/disambiguation/Agriculture/) begin in earnest in [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/).
- **c. 5000 BCE - c. 4500 BCE**: The [city](https://www.worldhistory.org/city/) of [Uruk](https://www.worldhistory.org/uruk/) founded.
- **c. 4500 BCE**: The [Sumerians](https://www.worldhistory.org/Sumerians/) built their first [temple](https://www.worldhistory.org/temple/).
- **c. 4000 BCE**: First settlement of [Ur](https://www.worldhistory.org/ur/).
- **4000 BCE - 3100 BCE**: [Uruk](https://www.worldhistory.org/uruk/) period in [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/). First [cities](https://www.worldhistory.org/city/).
- **c. 4000 BCE - c. 1750 BCE**: [Sumerian](https://www.worldhistory.org/Sumerians/) [civilization](https://www.worldhistory.org/civilization/) in the Tigris-Euphrates valley.
- **c. 3600 BCE**: Invention of [writing](https://www.worldhistory.org/writing/) in [Sumer](https://www.worldhistory.org/sumer/) at [Uruk](https://www.worldhistory.org/uruk/).
- **3400 BCE**: Priests become the rulers of Mesopotamian [cities](https://www.worldhistory.org/city/).
- **c. 3000 BCE - c. 2900 BCE**: [Mari](https://www.worldhistory.org/mari/), the earliest known planned [city](https://www.worldhistory.org/city/), is built near the eastern bank of the Euphrates.
- **c. 2900 BCE - c. 2334 BCE**: The [Early Dynastic](https://www.worldhistory.org/disambiguation/Early_Dynastic/) period in [Sumer](https://www.worldhistory.org/sumer/).
- **2500 BCE**: First Dynasty of Lagash under King Eannutum is first [empire](https://www.worldhistory.org/empire/) in [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/).
- **c. 2400 BCE**: Earliest [Sumerian](https://www.worldhistory.org/Sumerians/) sources to mention migrating Amorites in [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/).
- **2350 BCE**: First code of laws by Urukagina, king of Lagash.
- **2334 BCE - 2279 BCE**: [Sargon of Akkad](https://www.worldhistory.org/Sargon_of_Akkad/) (the Great) reigns over [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/) and creates the world's first [empire](https://www.worldhistory.org/empire/).
- **2334 BCE - 2154 BCE**: The [Akkadian Empire](https://www.worldhistory.org/akkad/) rules [Sumer](https://www.worldhistory.org/sumer/).
- **c. 2330 BCE**: [Sargon of Akkad](https://www.worldhistory.org/Sargon_of_Akkad/) sacks [Ur](https://www.worldhistory.org/ur/).
- **c. 2154 BCE - c. 2112 BCE**: The Dark Age of [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/).
- **c. 2141 BCE - c. 2050 BCE**: The [Gutian](https://www.worldhistory.org/Gutians/) period in [Sumer](https://www.worldhistory.org/sumer/).
- **c. 2119 BCE - c. 2112 BCE**: Reign of Utu-Hegal at [Uruk](https://www.worldhistory.org/uruk/) in [Sumer](https://www.worldhistory.org/sumer/).
- **c. 2112 BCE - 2094 BCE**: [Ur-Nammu](https://www.worldhistory.org/Ur-Nammu/)'s reign over [Sumer](https://www.worldhistory.org/sumer/).
- **c. 2112 BCE - c. 2004 BCE**: The [Ur](https://www.worldhistory.org/ur/) III period in [Sumer](https://www.worldhistory.org/sumer/), known as the [Sumerian](https://www.worldhistory.org/Sumerians/) Renaissance.
- **2100 BCE**: Ziggurats in use in [Sumerian](https://www.worldhistory.org/Sumerians/) [cities](https://www.worldhistory.org/city/) of [Eridu](https://www.worldhistory.org/eridu/), [Uruk](https://www.worldhistory.org/uruk/), [Ur](https://www.worldhistory.org/ur/), [Nippur](https://www.worldhistory.org/disambiguation/nippur/) and elsewhere.
- **c. 2100 BCE - c. 2050 BCE**: The [Code of Ur-Nammu](https://www.worldhistory.org/Code_of_Ur-Nammu/) (the oldest extant code of laws) is written.
- **c. 2100 BCE - c. 1400 BCE**: The tales of [Gilgamesh](https://www.worldhistory.org/gilgamesh/) written which inform the Epic of Gilgamesh.
- **2047 BCE - 1750 BCE**: Third Dynasty of [Ur](https://www.worldhistory.org/ur/).
- **c. 2038 BCE**: King [Shulgi of Ur](https://www.worldhistory.org/Shulgi_of_Ur/) builds his great [wall](https://www.worldhistory.org/wall/) in [Sumer](https://www.worldhistory.org/sumer/).
- **2000 BCE**: Domesticated horses introduced in [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/).
- **c. 2000 BCE - 1600 BCE**: [Amorite](https://www.worldhistory.org/amorite/) period in [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/).
- **c. 1900 BCE**: [Ashur](https://www.worldhistory.org/ashur/), future capital of the Assyrian [Empire](https://www.worldhistory.org/empire/), is founded.
- **c. 1900 BCE - c. 1400 BCE**: [Trade](https://www.worldhistory.org/disambiguation/trade/) flourishes between [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/) and other regions.
- **1894 BCE**: [Amorite](https://www.worldhistory.org/amorite/) dynasty established in [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/).
- **1795 BCE - 1750 BCE**: Reign of [Hammurabi](https://www.worldhistory.org/hammurabi/), king of [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/).
- **c. 1792 BCE**: King [Hammurabi](https://www.worldhistory.org/hammurabi/) builds walls of [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/).
- **1787 BCE**: [Hammurabi](https://www.worldhistory.org/hammurabi/) of [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/) conquers [Uruk](https://www.worldhistory.org/uruk/) and Isin.
- **c. 1772 BCE**: The [Code of Hammurabi](https://www.worldhistory.org/Code_of_Hammurabi/): One of the earliest codes of [law](https://www.worldhistory.org/disambiguation/law/) in the world.
- **c. 1760 BCE - c. 1757 BCE**: [Hammurabi](https://www.worldhistory.org/hammurabi/) of [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/) destroys the [city](https://www.worldhistory.org/city/) of [Mari](https://www.worldhistory.org/mari/). The people of Mari are spared according to Hammurabi.
- **1755 BCE**: [Hammurabi](https://www.worldhistory.org/hammurabi/) rules the whole of [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/) from [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/).
- **1750 BCE**: [Elamite](https://www.worldhistory.org/elam/) invasion and [Amorite](https://www.worldhistory.org/amorite/) migration ends the [Sumerian](https://www.worldhistory.org/Sumerians/) [civilization](https://www.worldhistory.org/civilization/).
- **c. 1750 BCE**: [Elam](https://www.worldhistory.org/elam/) conquers [Ur](https://www.worldhistory.org/ur/).
- **1680 BCE**: [Hurrians](https://www.worldhistory.org/Hurrians/) occupy [Assyria](https://www.worldhistory.org/assyria/).
- **1595 BCE**: King Mursilis of the [Hittites](https://www.worldhistory.org/hittite/) sacks [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/). Begin of Babylonian "dark ages."
- **1595 BCE**: [Hittites](https://www.worldhistory.org/hittite/) under Mursilli I sack [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/), ending [Amorite](https://www.worldhistory.org/amorite/) rule.
- **1550 BCE**: The Hurrian kingdom of [Mitanni](https://www.worldhistory.org/Mitanni/) is founded.
- **c. 1500 BCE**: Rise of the kingdom of [Mitanni](https://www.worldhistory.org/Mitanni/).
- **1500 BCE**: [Egyptian empire](https://www.worldhistory.org/Egyptian_Empire/) extends to the Euphrates.
- **1472 BCE**: [Mittani](https://www.worldhistory.org/Mitanni/) annexes [Assyria](https://www.worldhistory.org/assyria/).
- **1400 BCE**: [Assyria](https://www.worldhistory.org/assyria/) regains its independence.
- **c. 1350 BCE**: Peak of [Mitanni](https://www.worldhistory.org/Mitanni/) power, it is considered a great nation.
- **1350 BCE - 1250 BCE**: The [Hittite](https://www.worldhistory.org/hittite/) [Empire](https://www.worldhistory.org/empire/) is at its peak.
- **c. 1344 BCE - 1322 BCE**: King [Suppiluliuma I](https://www.worldhistory.org/Suppiluliuma_I/) of the [Hittites](https://www.worldhistory.org/hittite/) sacks the [Mitanni](https://www.worldhistory.org/Mitanni/) capital Washukanni and installs Artatama II as vassal king.
- **c. 1321 BCE**: Western [Mittani](https://www.worldhistory.org/Mitanni/) is conquered by the [Hittites](https://www.worldhistory.org/hittite/).
- **1285 BCE**: Peak of [Hittite](https://www.worldhistory.org/hittite/) power.
- **1244 BCE - 1208 BCE**: Reign of [Tukulti-Ninurta I](https://www.worldhistory.org/Tukulti-Ninurta_I/), King of [Assyria](https://www.worldhistory.org/assyria/).
- **1220 BCE**: [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/) is under Assyrian control.
- **1080 BCE**: Aramaeans invade [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/).
- **1000 BCE**: Chaldeans occupy [Ur](https://www.worldhistory.org/ur/).
- **853 BCE**: Babylonian kings depend on Assyrian military support.
- **734 BCE**: [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/) is captured by Chaldeans.
- **729 BCE**: [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/) is occupied by Assyrians.
- **722 BCE - 705 BCE**: Peak of the Assyrian [Empire](https://www.worldhistory.org/empire/) under the reign of [Sargon II](https://www.worldhistory.org/Sargon_II/).
- **612 BCE**: Downfall of the Assyrian [empire](https://www.worldhistory.org/empire/).
- **605 BCE - 562 BCE**: [Nebuchadnezzar II](https://www.worldhistory.org/Nebuchadnezzar_II/) is king of [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/).
- **539 BCE**: Fall of [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/), conquered by [Cyrus](https://www.worldhistory.org/disambiguation/Cyrus/) of [Persia](https://www.worldhistory.org/Persia/). Return of the Jews.
- **500 BCE - 330 BCE**: The [Achaemenid Empire](https://www.worldhistory.org/Achaemenid_Empire/) rules in [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/), Persian Royal Road in use.
- **485 BCE**: [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/) is destroyed by [Xerxes](https://www.worldhistory.org/Xerxes_I/), King of [Persia](https://www.worldhistory.org/Persia/).
- **323 BCE - 31 BCE**: The [Hellenistic](https://www.worldhistory.org/Hellenic_World/) Age. [Greek](https://www.worldhistory.org/disambiguation/greek/) thought and [culture](https://www.worldhistory.org/disambiguation/culture/) infuses with indigenous people.
- **312 BCE**: [Seleucos](https://www.worldhistory.org/disambiguation/Seleucos/) conquers [Babylon](https://www.worldhistory.org/babylon/) and founds the [Seleucid](https://www.worldhistory.org/Seleucid_Empire/) dynasty.
- **c. 312 BCE - 63 BCE**: Duration of the [Seleucid Empire](https://www.worldhistory.org/Seleucid_Empire/).
- **129 BCE**: Parthians [conquer](https://www.worldhistory.org/warfare/) [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/). The [Silk Road](https://www.worldhistory.org/Silk_Road/) to [China](https://www.worldhistory.org/china/) is now controlled by the Parthians.
- **58 BCE - 57 BCE**: [Ctesiphon](https://www.worldhistory.org/ctesiphon/) becomes Parthian capital during the reign of Orodes II.
- **115 CE - 117 CE**: [Rome](https://www.worldhistory.org/Rome/) occupies [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/).
- **224 CE**: Sasanians overthrow the Parthians.
- **234 CE**: Emperor [Maximinus Thrax](https://www.worldhistory.org/Maximinus_Thrax/) is governor of [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/).
- **651 CE**: Muslim [Conquest](https://www.worldhistory.org/warfare/) of [Mesopotamia](https://www.worldhistory.org/Mesopotamia/).

## Spørsmål og svar

### Hva er Mesopotamia i dag?
Mesopotamia ligger i landene som er dagens Irak, Syria, Kuwait og deler av Tyrkia.

### Hva betyr "Mesopotamia"?
"Mesopotamia" er et gresk begrep som betyr "mellom to elver", og referer til elvene Tigris og Eufrates. 

### Hva er Mesopotamia kjent for?
Mesopotamia er kjent som "sivilisasjonens vugge" på grunn av de mange kulturelle innovasjonene og oppfinnelsene som hadde sitt opphav der. 

### Er Mesopotamia den eldste sivilisasjonen i verden?
Mesopotamia er blant de eldste sivilisasjonene i verden, sammen med Induskulturen og det gamle Egypt. 


## Eksterne lenker

- [Iraq Heritage](http://iraqheritage.org/timeline.php)
- [Hammurabi's Code of Laws](http://ed.ted.com/on/LY8CVQZm)
- [Mesopotamia: The First Civilization](https://www.missedinhistory.com/podcasts/mesopotamia-the-first-civilization.htm)
- [episode 2: Before the Flood](http://literatureandhistory.com/index.php/episode-002-before-the-flood)
- [The Newly Discovered Tablet V of the Epic of Gilgamesh](http://etc.ancient.eu/exhibitions/giglamesh-enkidu-humbaba-cedar-forest-newest-discovered-tablet-v-epic/)
- [Sumerian Language Page](http://www.sumerian.org/)
- [The British Museum](http://www.mesopotamia.co.uk/)
- [The Oriental Institute of the University of Chicago](http://oi.uchicago.edu/research/computer-laboratory/archaeological-site-photography-mesopotamia)
- [Map, History of Ancient Akkadian, Civilization](https://www.mapsofworld.com/world-ancient-history/akkad.html)
- [Brief History of Assyrians](http://www.aina.org/brief.html)
- [Climate change fueled the rise and demise of the Neo-Assyrian Empire, superpower of the ancient world](https://theconversation.com/climate-change-fueled-the-rise-and-demise-of-the-neo-assyrian-empire-superpower-of-the-ancient-world-126661)
- [List of Rulers of Mesopotamia | Lists of Rulers | Heilbrunn Timeline of Art History | The Metropolitan Museum of Art](https://www.metmuseum.org/toah/hd/meru/hd_meru.htm)

## Sitere dette arbeidet

### APA
Mark, J. J. (2026, June 01). Mesopotamia: Starten på begynnelsen. (K. M. Underhaug, Oversetter). *World History Encyclopedia*. <https://www.worldhistory.org/trans/no/1-34/mesopotamia/>
### Chicago
Mark, Joshua J.. "Mesopotamia: Starten på begynnelsen." Oversatt av Kristin Marie Underhaug. *World History Encyclopedia*, June 01, 2026. <https://www.worldhistory.org/trans/no/1-34/mesopotamia/>.
### MLA
Mark, Joshua J.. "Mesopotamia: Starten på begynnelsen." Oversatt av Kristin Marie Underhaug. *World History Encyclopedia*, 01 Jun 2026, <https://www.worldhistory.org/trans/no/1-34/mesopotamia/>.

## Lisens og opphavsrett

Sendt inn av [Kristin Marie Underhaug](https://www.worldhistory.org/user/kristinmarieund/ "User Page: Kristin Marie Underhaug"), publisert den 01 June 2026. Vennligst sjekk den opprinnelige kilden (e) for informasjon om opphavsrett. Vær oppmerksom på at innhold lenket fra denne siden kan ha forskjellige lisensvilkår.

